DIN 66399

DIN 66399 er en tysk standard som har blitt den internasjonale referansen for sikker destruksjon av databærere — papir, harddisker, minnepinner, filmer og annet. Den avløste den eldre DIN 32757 i 2012. Når du ser etter en makuleringsmaskin med «høyt sikkerhetsnivå», er det nivåene i denne standarden det handler om.

For papir brukes bokstaven P etterfulgt av et tall fra 1 til 7. Jo høyere tall, desto mindre biter — og desto vanskeligere blir det å gjenskape innholdet.

P-nivåene i praksis

P-1 og P-2 er strimmelkutt: arket kuttes i lange strimler der tekstlinjene fortsatt er lesbare. Det holder for alminnelige dokumenter uten sensitivt innhold.

P-3 og P-4 er krysskutt: arket kuttes i to retninger til små biter. På P-4 er hver bit maksimalt 160 kvadratmillimeter, slik at et A4-ark blir til rundt 400 biter. P-4 er det vanlige anbefalte nivået for dokumenter med personopplysninger.

P-5, P-6 og P-7 er mikrokutt med stadig mindre partikler — på P-5 maksimalt 30 kvadratmillimeter. P-5 brukes gjerne for konfidensiell forretningsinformasjon, mens P-6 og P-7 er forbeholdt hemmelige og graderte dokumenter med svært strenge krav.

Hvilket nivå trenger din virksomhet?

De fleste norske virksomheter lander på P-4: det dekker den vanlige anbefalingen for personopplysninger uten å gå ut over kapasiteten mer enn nødvendig. Håndterer dere konfidensielle avtaler, anbud eller strategidokumenter, er P-5 et naturlig valg. Høyere nivåer er sjelden aktuelt utenfor forsvar og myndigheter.

Husk at høyere nivå koster kapasitet — maskinen tar færre ark per mating jo finere den kutter. Riktig nivå er derfor det som dekker behovet, ikke det høyeste på dataarket.

Mer enn papir

Standarden dekker også andre medier med egne bokstavkoder: F for film og mikrofilm, O for optiske medier som CD og DVD, T for magnetbånd og -kort, H for harddisker og E for elektroniske medier som minnepinner. Skal dere destruere mer enn papir, må maskinen være klassifisert for det aktuelle mediet.