Strimmelkutt

Strimmelkutt — på engelsk strip-cut — er den enkleste formen for makulering: knivverket kutter arket i lange strimler på noen få millimeters bredde. Det er den raskeste kuttetypen og den som krever minst av maskinen, men også den som gir lavest sikkerhet.

Strimmelkutt var lenge standarden for kontormakulatorer, og mange eldre maskiner i norske bedrifter kutter fortsatt bare i strimler. I dag er kuttetypen først og fremst et alternativ der volum betyr mer enn konfidensialitet.

Når holder strimmelkutt?

Strimmelkutt passer for dokumenter uten sensitivt innhold: utkast, interne notater uten personopplysninger, reklame, utdaterte brosjyrer og lignende. Poenget er da først og fremst å rydde og å hindre at papirer flyter rundt — ikke å beskytte mot at noen aktivt forsøker å lese dem.

Fordelene er praktiske: maskinen tar flere ark per mating enn ved krysskutt, kuttingen går raskere, og knivverket er enklere. For rene volumjobber uten sikkerhetskrav er strimmelkutt derfor et fornuftig valg.

Begrensningene

En strimmel beholder hele tekstlinjer i lesbar stand, og strimler fra samme ark kan legges ved siden av hverandre og rekonstrueres. I DIN 66399 tilsvarer strimmelkutt de laveste sikkerhetsnivåene, P-1 og P-2, og det er ikke tilstrekkelig der dokumentene inneholder personopplysninger — der er krysskutt på P-4 eller høyere den vanlige anbefalingen.

Strimler tar dessuten mer plass i beholderen enn småbiter, så maskinen må tømmes oftere enn arkmengden skulle tilsi. For en maskin som brukes mye, kan hyppig tømming fort spise opp tidsgevinsten den raskere kuttingen gir.

Strimmel eller krysskutt i praksis?

De fleste virksomheter klarer seg ikke med to maskiner for to formål. Inneholder noe av papiret personopplysninger — og det gjør det som regel — er det enklest å velge én krysskuttmaskin til alt. Da slipper de ansatte å vurdere hvert enkelt dokument, og ingenting havner i feil maskin. Vi hjelper gjerne med å finne riktig nivå ut fra hva dere faktisk kaster.